logo

Q&A med Espen Friberg

Espen Friberg har de siste Ã¥rene gjort stor suksess som ene halvdelen av Yokoland. Med sin særegen og eksperimentelle stil har han og Aslak Gurholt Rønsen slÃ¥tt seg stort opp bÃ¥de i inn- og utland, og de fikk usedvanlig mye skryt og oppmerksomhet for boka Yokoland – ‘As We Go Up We Go Down’. Ifjor flyttet derimot Espen til Louisiana, og jobber nÃ¥ mest pÃ¥ egenhÃ¥nd. Vi har brevvekslet over Atlanteren for Ã¥ finne ut hvordan han har det er borte.

Hei Espen! Hvordan er det å bo i sør-statene der borte, kontra Norge? Trives du?

Hei Kjeft a!
Joda, det er ganske så annerledes. Alt er veldig flatt, og veldig varmt her i Louisiana.
Men jeg trives godt!
Folk er veldig vennlige her. Alt fra gangstere til pensjonister liker å slå av en prat, selv om de ikke kjenner deg. Det tok litt tid før jeg ble vant til det, hjemme i Norge er det jo nesten ingen som slår av en prat. En annen ting jeg liker her er alle de rare dyrene og insektene som man kan se rundt omkring. Her om dagen fant vi en død slange hengende i treet utenfor døra vår, og hver morgen ser jeg digre skilpadder som soler seg i parken her. Veldig eksotisk.

Etter sommeren kommer vi (familien Friberg-Zolkiewicz) til å flytte til en litt større by, men hvor er vi ikke sikre på ennå. Mulighetene er mange. U.S. of A. er digert og villt!

Du har jo oprettet din egen hjemmeside nå. Betyr det at du satser mer på egenhånd, fremfor å jobbe på tvers av atlanateren med resten av Yokoland?

Ja, det har ført til en re-strukturering. Etter at jeg flyttet hit hadde vi en periode hvor vi alle jobbet sammen, men etterhvert fant vi ut at det var lettere å jobbe hver for oss. Så nå er det Aslak Gurholt Rønsen, Thomas Nordby og Martin Lundell som holder Yokoland-fortet, og jeg jobber for meg selv. Vi samarbeider fortsatt på prosjekter, og ingen er uvenner eller noe sånt. Forandring er sunt, og jeg gleder meg til å se hvilken retning ting vil ta.

Skjønner. Dét blir det jo absolutt spennende å følge med på!
…Men for Ã¥ holde oss i Yokoland: Hvor stor betydning har suksessen med boka Yokoland – ‘As We Go Up We Go Down’ hatt for dere? Ã… vinne flere store internasjonale priser, og fÃ¥ haugevis av omtale i mange store designmagasiner mÃ¥ ha gitt noe avkastning?

Boka har helt klart gitt Yokoland mer oppmerksomhet rundt om i verden, som igjen har resultert i prosjekter vi bare kunne drømme om før. Det samme gjelder prisene og omtalen. Vi har vært veldig heldige sånn sett. Men på tross av all oppmerksomheten, har det tatt tid å få ting til å gå rundt, og fortsatt er det litt vanskelig til tider. Men ting går fremover, så det er jo et godt tegn. For min egen del er det viktigste at jeg trives med det jeg holder på med, og at jeg har det gøy (og klarer å betale regninger selvfølgelig). Priser og oppmerksomhet er overhodet ikke drivkraften.

Noen mener jo designpriser og konkurranser er god promotering, mens andre sier det ofte er bare er en måte å styrke egoet på. Hva er ditt synspunkt på designkonkurranser generelt?

Jeg er i utgangspunktet veldig skeptisk til designkonkurranser, og konkurranser generelt. Yokoland har deltatt i flere designkonkurranser, og vi har hele tiden debatert om det er noe vi vil eller ikke. Grunnen til at vi har valgt å delta har kun vært basert på promotering. Et redskap for å skaffe inn nye jobber, helt enkelt. Det koster som regel alt for mye å delta i konkurransene (som ofte gjør at kun de mest ressurs sterke deltar), og de reflekter ikke alltid hva som virkelig er bra av det som foregår der ute. Dessuten vet jeg ikke om det er helt sunt. Folk burde ikke konkurrere så fælt, men heller konsentrere om å gjøre noe bra.


Hva vil du definere som bra design og illustrasjon da?

Jeg synes god design og god illustrasjon er en blanding av godt håndtverk, gode ideér, er nytenkende, formidler budskapet på en god måte, er brukervennlig, overrasker og er orginalt.



Hvilke tre designere og/eller kunstnere har inspirert deg mest? Trur du det er synlig i arbeidene dine på en eller annen måte?

Det er mange forskjellige folk, av ulik bakgrunn som har inspirert meg, og som fortsatt inspirerer. Men disse tre er nok de som har inspirert meg mest (i kronologisk rekkefølge):

1. Eva Schjønneberg og Tom Friberg
2. Robert Pollard
3. Kim Hiorthøy

Eva Schjønneberg og Tom Friberg, også kjent som mamma og pappa, fikk meg intressert i tegning, kunst, musikk og den slags. Mamma har holdt på med maling og keramikk helt siden hun var ung, og pappa har jobbet med grafisk design så lenge jeg kan huske. Så det var de som inspirerte meg først, og førte til at mitt største ønske på barneskolen var å bli tegneserietegner.

Min venn Koppen introduserte meg til Guided By Voices og Robert Pollard når vi gikk på ungdomsskolen. Pollards musikalske, lyriske og kunstneriske geni + at han produserer ting i hytt og pine, inspirerte oss til å begynne å spille musikk og åpnet opp for å utforske flere alternative ting der ute.

Kim Hiorthøy startet nok hele fasinasjonen min for grafisk design og illustrasjon. Det som inspirerte meg mest, var at han behersket så mye forskjellig (og fortsatt gjør). Nesten som en renessansemann. Han er nok den som har inspirert meg mest opp igjennom åra.

Alle de jeg har nevt er nok synlig i arbeidene mine pÃ¥ forskjellige mÃ¥ter… det er nok ikke alltid veldig lett Ã¥ se, noen er kanskje tydligere enn andre. Et godt eksempel er undertittelen pÃ¥ Yokoland boka. Jeg mailet Robert Pollard og spurte om vi kunne bruke sang tittelen hans til boka, og han svarte “Absolutely no problem for you to use the title. Thanks!”


…og litt motsatt: Hva blir du inspirert av som man ikke kan se (direkte) referanser til i arbeidet ditt?

Oi, det er så mangt. Alt mulig rart inspirerer. Alt fra å drikke kaffe til det å se en klump med rosa tyggegummi som har klistret seg fast til en uvanlig fin form på bakken. Å lese Donald Duck & Co. eller å snakke med venner. Alt mulig.

The Million Dollar Question: Mener du grafisk design og illustrasjon viktig?

Ja, uten hadde vi nok ikke klart oss her i verden.

Dere fra Yokoland har en litt ‘arty’, og ganske sÃ¥ distinktiv stil. Er dere bevisst opptatt av Ã¥ blande sjangre (kunst, grafisk design, illustrasjon etc), eller kommer det naturlig?

Det har nok kommet av seg selv underveis. Vi har hele tiden vært opptatt av å prøve ut forskjellige ting, og ikke være redd for å ta nye retninger. Dessuten er det jo mer morro å gjøre masse rart, enn å kun holde seg til en ting.

Syntes du det er morro eller trist at det stadig dukker opp flere som inspireres og tildels kopierer stilen ‘deres’ da? (….det er kanskje ‘prisen Ã¥ betale’ for sukssess?)

Jeg synes det er fint å se når folk er inspirert og tar ting videre, og utvikler ting i nye retninger. Jeg bryr meg ikke så mye om folk som kopierer, selv om det er kjedelig å se.

Du, Aslak, og nå også de andre i Yokoland, har jobbet veldig mye med, og er vel på en måte en del av Metronomicon Audio. Har det kun vært gøy og morro med frie tøyler, eller er de til tider som hvilken som helst brysom kunde?

Metronomicon Audio har hele tiden vært morro å jobbe med, med et par unntak (som allerede er glemt). Friheten som har fulgt det å jobbe med Metronomicon har åpnet for mye eksperimentering og gøy. Det har også vært veldig inspirerende å følge all den bra musikken som har kommet (og fortssatt kommer) ut av kollektivet, og jeg føler jeg har lærer mye av å jobbe med de.
Et av de beste minnene jeg har, var når Center of the Universe lot oss danse på scenen under Øya festivalen i 2004, kledd i papp. Jeg kunne gjerne tenke meg å danse for Center of the Universe igjen.


SÃ¥nn helt til slutt:

Det beste du vet?

Leirbål

Det verste du vet?

Ã… fly

Topp tre filmer og skiver det siste året?

Jeg tror jeg mer eller mindre har gått bakover i tid siden jeg kom hit til U.S.A. Alt jeg har sett og hørt på i de siste er nesten bare gammelt. Uansett er dette topp 3 akkurat nå:

Filmer:
“The Holy Mountain” av Alejandro Jodorowsky 1973.
“Baraka” av Ron Fricke 1992.
“Du levande” av Roy Andersson 2007.

Skiver:
“I Hear A New World” av Joe Meek & The Blue Men. Triumph 1960.
“The Unexplained” av Atraxia (Mort Garson). RCA 1975.
“The Age of Candy Candy” av Smackos. Strange Life Records 2004.

Fem ting som inspirer deg akkurat nå?

1. Mrs. Step In Style
2. Eugène Gabritschevsky (Russisk biolog og kunstner)
3. Coast To Coast AM (radioprogram)
4. Naturen
5. Historie

NÃ¥r du er pensjonist skal du…?

… sitte utenfor ett rødt trehus i den svenske skjærgÃ¥rden og male oljemalerier av planter.


––––––––

Vi vil takke Espen for brevvekslingen, og anbefaler alle å sjekke ut www.espenfriberg.com og www.yokoland.com!

Postet av Kjeft a!

[ 10C ] [ April 30, 2008 ] [ Bilder & Reportasjer - Design & Illustrasjon - Kunst - Q&A! ]

  1. kool kamuf
    April 30th, 2008 at 15:21

    Dette synes jeg var flott! BÃ¥de tekst og bilder…

  2. Frozentoy
    April 30th, 2008 at 15:23

    Fete arbeider, fet kar, fet utstilling pÃ¥ Bygdøy, fett intervju, fet blogg…..mmmm grease

    eric

    frozentoy

  3. Halvor Bodin
    April 30th, 2008 at 15:48

    Espen, jeg tipper du som pensjonist i den svenske skjærgården kommer til å høre på Philemon Arthur and the Dung mens du maler :-)

  4. Joakim
    April 30th, 2008 at 16:44

    Bra intervjuv och ännu bättre arbeten från Espen. Ni borde ha djupare intervjuer som den här oftare.

  5. lorenzo
    April 30th, 2008 at 17:42

    Topp post!

  6. ernst
    May 1st, 2008 at 9:34

    Hyggelig intervju, og masse fine arbeider Espen :-)

  7. Rui
    May 1st, 2008 at 10:10

    Hello Espen, nice reading and nice always to read your positive attitude and spirit! :?)

  8. Soulfood
    May 1st, 2008 at 12:51

    dette var fin lesning!

  9. Espen
    May 2nd, 2008 at 1:32

    Du tipper nok ganske riktig Halvor. Takk for fin tilbakemelding folkens :-)

  10. Mathias
    May 2nd, 2008 at 20:27

    Stjerne i boka, flott intervju!