logo

Visuelt 08 – Dag 1: “VÃ¥r rolle i samfunnet”

Visuelt 08; endelig! Årets høydepunkt for oss visuelle kommunikatører, proppfullt med nye innspill, ideér, inspirasjon og mulighet for å ta opp praten med de likesinnede innenfor fagfeltet. Endelig klart for en dag med input, forhåpentligvis bra input, og mye moro. Dagen begynte i ni tiden, da Kjeft a!-crewet plukka opp pressepassa i foajéen på Vika kino. Følte oss veldig important, selv om vi ikke fikk noen VIP plass, desverre.


…fra Visuelt Screening 1

Første post på programmet var Visuelt Screening 1, i regi av Rune Spaans og Franck Aubrey.
Vi hadde litt blanda forventinger til dette, da en samling animasjonsfilmer innen forksjellige sjangre fort kan bli en blandet affære, hvor det er fort gjort å sitte igjen som et stort spørsmålstegn.

Men det viste seg å være liten grunn til bekymring, da det var en meget god samling av korte, og lengre animasjonssnutter, som fikk publikum igang på en ellers trøtt torsdagsmorgen. Felles høydepunkt for de fem utsendte fra Kjeft a! kom nok i form av Middle dog gets angry – en enkel animasjonsfilm med morsom og leken strek, blandet med enkel og barnslig humor, laget av briten George Gendi.


Middle dog gets angry – George Gendi

Ved siden av overnevnte favoritt var det ogsÃ¥ andre godbiter, som den drømmende filmen A, der du møter ei japansk jente som blir ’sugd inn’ i et skremmende og flytende typografisk univers, akkompagnert av flott musikk, og Airside’s Penguin in a Pickle, der vi følger ferden til en pingvin i en stadig varmere og opphetet globe. Ellers er det generelt lett Ã¥ se hvordan asiatisk animasjon influere det meste innen sjangeren.


…fra We Feel Fine – Jonathan Harris

Første foredragsholder var Jonathan Harris, en entusiastisk, vel forberedt og dyktig kar født i ‘79 – med andre ord sÃ¥ vidt eldre enn oldisen Reyo. Det er enkelt Ã¥ miste litt motet av slike kreatører som Harris. Arbeidene hans er først og fremst influert av hvordan mennesker utleverer seg selv pÃ¥ nettet, noe som blant annet kan oppleves i prosjektet We Feel Fine.

Hans temaer, som inneholder tonnevis(!) av statestikk, og løsninger kan i utgangspunktet virke skikkelig dølle, men med en god dose humør og et godt øye for det visuelle, har han laget en meget interessant og flott blanding av sterke konsepter og eye-candy. Arbeidet rundt hvert prosjekt var nøye gjort, med laaange og heftige researchfaser, noe som spesielt kom frem i et prosjekt som omhandler ‘happiness’ i Bhutan (”verdens lykkeligste land”). Der intervjuet han over 170 personer, tok haugevis av fotografier og laget flere installasjoner i i den bhutanske skogen. Dette prosjektet er ennÃ¥ work in progress, men inneholder en rekke sterke historier og gode fotografier som vi gleder oss til Ã¥ se avslutningen pÃ¥.


…fra We Feel Fine – Jonathan Harris

En av tingene man kan lure på i etterkant av en slik presentasjon er hvordan han finansierer slike personlig initierte, tidskonsumerende og omfattende prosjekter, men med utstillinger på bl.a MoMA, oppsparte penger fra tidligere jobber, ymse bestillingsoppdrag og diverse stipender fra hist og pist er dette tydeligvis gjennomførbart.

Alt i alt var disse 45 minuttene en stor glede. Harris var veldig flink til å snakke for seg, og det var imponerende å se at noen klarer å gjøre tilsynelatende kjedelig statestikk om til en interaktiv, kunstnerisk og interessant affære, som man mer enn gjerne vil oppsøke (f.eks på MoMA eller internettet) i ettertid. Top Notch!

Linker til to av Jonathan Harris’ prosjekter: We Feel Fine / Whale Hunt.


Øya festivalen anno 1999

Neste ut var Arnt Olav Lunder, markedssjef i Øyafestivalen, som skulle snakke om festivalen og deres miljøvennlige profil. Dette var, imotsetning til Jonathan Harris, et av foredragene vi hadde visse forventinger til, men som desverre skuffet.
Foredragsholderen hadde tydeligvis tatt litt for lett pÃ¥ forberedelsene. Det ble mye surr, men takket være en god dose glimt i øyet, og en Ã¥pen personlighet, klarte Lunder Ã¥ holde oppmerksomheten oppe og vi ble servert litt om Øya festivalens historie, som hvordan de bevisst bøffa navnet og hypen til Kalvøya, før han deretter loset oss gjennom noe av Øya’s design, og fortalte litt rundt miljøhÃ¥ndboka de har laget og delt ut til flere andre norske festivaler.
Alt i alt hadde han mange spennende temaer, men han kom desverre aldri helt på sak og ga ikke oss i publikum noen ordentlig innsikt. Ettersom han viste og fortalte om Øyas-plakater og den generelle profilen gjort de seneste år, så tror vi det var flere enn oss som hadde ønsket noen innspill fra Are Kleivan himself, som kunne ytret litt tanker og ideér rundt det visuelle arbeidet.


Maira Kalman

Etter en digg lunsjpause i sola var det tid for Maira Kalman. Maira, som var gift med den nå avdøde designeren Tibor Kalman, er en New York basert illustratør med en klassisk strek, men som har veldig gjennomarbeidede konsepter – som oftest basert på observasjoner gjort i hennes eget bymiljø. Hun hadde en litt naiv, men sjarmerende tilnærming til omgivelsene og en passe seriøs undertone. Vi fikk et innblikk i flere av bokprosjektene hennes (hun både skriver og illustrerer) som ofte bunner i veldig seriøse temaer, men det kreative uttrykket minner ofte om barnebøker – noe flere av de riktignok er. Kalman opptrådde med en god porsjon humor, på typisk New York vis: Hun kom med punch lines og tok så en liten pause for å vente på responsen. Litt talkshow style, men det fungerte ganske bra, og var riktig så underholdende.


Maira Kalman’s illustrasjon pÃ¥ forsiden av The New Yorker, Februar 2001


Maira Kalman takker for seg – på Google Translator vis.


…fra Visuelt Screening 2

Etter Kalman var det Visuelt Screening 2 som stod pÃ¥ pÃ¥ agendaen. Denne gang var det pÃ¥ langt nær like bra som første screening, men heller ikke bÃ¥nn i bøtta. Det var flere godbiter som dro fram litt latter, selvom noen av animasjonene kanskje var litt i lengste laget, og med en litt tynn storyline. Screening 2 inneholdt ogsÃ¥ noen gode reklamefilmer, det det ikke nødvendigvis er selve produktet som stÃ¥r i fokus, og det er ofte Ã¥lreit. Et par av Kjeft a!’s delegater syntes forøvrig at fjorÃ¥rets Visuelt Screening holdt et høyere nivÃ¥, som kanskje nÃ¥dde en bredere mÃ¥lgruppe, men vi har jo fortsatt morgendagen til gode!


The Value of No – Rick Poynor

Sist ut denne dagen, var en av mine favoritter Rick Poynor. Jeg har lest flere av hans bøker om hvordan design passer inn i samfunnet og påvirker omgivelsene våre. Han er vel det man kan kalle en designakademiker og lever av designkritikk og å sette vårt yrke inn i en større sammenheng. Han har vært fast skribent både for Blueprint og Eye Magazine.


…fra The Value of No, foredrag av Rick Poynor

Dagens foredrag åpnet han med noen morsomme poenger og synspunkter om Norge og nordmenn, men det tok ikke lang tid før han var inne på sitt relativt tunge, og (for noen av oss) tildels tørre foredrag. Han fortalte om Guy Debords teorier om samfunnet og situasjonistenes holdninger, spesielt i forbindelse med utgivelsen Society of the Spectacle. Dette var nok en drøy kost for flere, men det har mange viktige aspekter ved seg – spesielt hvordan situasjonisten har påvirket samfunnet slik det er i dag, uten at man selv kanskje er klar over det.
oredraget foregikk stort sett ved at han leste fra et manuskript, noe som ødela litt, av sjarmen fra starten. Hovedbudskapet med hans foredrag bunnet ut i at designere må stille flere spørsmål og være mer kritiske mot det som møter oss i hverdagen. Vi har som designere faktisk stor påvirkning på hvordan Ola Nordmann skal oppleve hverdagen. Vi syns dette er veldig viktige temaer, dog litt opplagte.


…fra The Value of No, foredrag av Rick Poynor

Innad i Kjeft a! satt vi igjen med blandete inntrykk, og det er et par ting vi gjerne skulle spurt han om – man tiden var desverre knapp. Flere av punktene til Poynor var vi ogsÃ¥ uenige i, som foreksempel at det ikke finnes noen eksperimentell og radikal design , men det var kanskje noe av intensjonen til Poynor, og da var det vel vellykket…?

I etterkant hørte vi historie om flere som sovnet og ikke helt forstod foredraget, noe som kanskje er forståelig for di av oss uten tung designteoretisk bakgrunn og/eller spesiell interessse. Vi savnet forøvrig mer visuelle ting, og mer prat rett fra levra fremfor høytlesing fra manuskript.


…fra The Value of No, foredrag av Rick Poynor

Etter seminaret ble vi loset inn i busser for Ã¥ ta turen til DogA, hvor dte var duket for debatt/diskusjon med Sune Nordgren, Henrik Haugan og Stephanie (Carl’s Cars berte.)
Spørsmålene gikk mye rundt temaet miljø, og hvordan man kan få en bedre designdebatt – eller for å omformulere litt i Kjeft a!-stil; en debatt overhodet. Målet med diskusjonen var i følge Grafill å lage en plattform for videre debatt, og starte noe som vil føre til mere bevissthet og sunn kritikk innad i faget.

Selv ble Kjeft a!’s utsendte skuffet over hvor fÃ¥ standpunkter enkelte av deltakerne hadde, og følte pÃ¥ flere mÃ¥ter at dette forklarte mangelen pÃ¥ diskusjoner innad i det norske designmiljøet. Punktene som kom opp er helt klart aktuelle, men praten bestod av ting vi har hørt tusentalls ganger før. …Og nÃ¥r man ikke fatter noe særlig standpunkt i en slik diskusjon, sÃ¥ blir det desverre litt tynt.

Det kom frem at miljøet er lite, og at ønsket om Ã¥ stikke frem hodet og mene noe annerledes, var lite. Man merket fort hvem som var mest involvert i miljøet, og hvem som sto utenfor. Vi hÃ¥per virkelig denne diskusjonen kan være starten pÃ¥ en større debatt – da dagens seanse understreket at det faktisk er et sterkt behov for dette.

––––––––

Vi runder av Visuelt 08 Dag 1-rapporten her, og tar turen ut i natten for å nyte noen kalde.
Imorgen er det dags for Dag 2 – “Min faglige identitet”, etterfulgt av Visueltkonkurransens prisutdeling og storslagen fest! Rapport fra dette kommer her pÃ¥ siden iløpet av lørdagen. Sees!

Postet av Kjeft a!

[ 5C ] [ April 25, 2008 ] [ Bilder & Reportasjer - Design & Illustrasjon - Film - Happenings & Utgivelser ]

  1. reynolds
    April 25th, 2008 at 3:33

    godt dekka, blir så stolt at det holdt

  2. didrik
    April 25th, 2008 at 9:29

    strålende levert! En god trøst for de av oss som gjerne skulle vært der.

  3. amatör
    April 25th, 2008 at 11:06

    raskere enn sin egen skygge! digg på en ellers ganske så fyllsyk fredag.

  4. Pedansky
    April 25th, 2008 at 11:56

    Middle Dog Gets Angry var suberfed.

    Her er den i orntli format hvis man vil sende den til en venn

    http://www.brightcove.tv/title.jsp?title=958621931

  5. eivind
    April 25th, 2008 at 12:01

    Bra rapportert! Synd at Rick Poynor var manusbasert, han er kanskje best i diskusjoner, der han kan være ganske lettbeint.