Hell YES!!

Er det meg eller er det akkurat de samme jobbene de hadde for en måned siden, et halvt år siden og et år siden? Er siden virkelig ny?
Yes er noe av det bedre britiske. Så enkelt, så britisk og så veldig eget. Tar nok en del år før vi får noen slike i Norge. Ikke at vi trenger noe britisk, men noen som kan definere det norske. En utopisk tanke i grunn. Hva er egentlig norsk grafisk design? SÅ jeg trekker det delvis tilbake, anglofiser oss gjerne littegrann.

Jeg tror det norsk grafisk design trenger er Den Store Diskusjonen: Hva definerer norsk grafisk design og hvordan kan man dyrke en slik kunnskap?

Personlig har jeg ikke de største forventningene til norsk design. Det har kommet nye artige grafiske designere/byråer de siste årene, men alle jobber rundt samme lest: det er en resirkulering og en gjenspeiling av hva som finnes i Norge og spesielt av utlandet. Denne globaliseringen dreper særpreget til nasjoner med lav selvtillit og som er (delvis) historieløse når det gjelder grafiske design.

Selv norske designere som sier de jobber konseptuelt er forankret i en estetikk som gjenspeiler utlandet i motsetning egne betraktninger om den visuelle kulturen.

Dere får unnskylde min negativitet, men nå er det jo også litt av bloggosfæren som nettopp er med på å fremskynde denne utviklingen: det blir som med smågodt hvor man plukker litt her og der og vet faktisk ikke hva slags opprinnelse og innhold snopet har.

Slik sett har britene og kontinentale land en fordel fremfor oss. Om det er bevisst eller ubevisst så ligger det en arv i deres arbeid som er godt innarbeidet. Se på tDR, Julian House og YES. Ulikt, men samme byggestener.

Jeg er tvertimot ganske uenig i det. Ja, man må se til utlandet, men for å skulle kunne forstå sine egne kvaliteter så trengs det en analyse av hvorfor norsk grafisk design utføres slik det gjøres, både konseptuelt og estetisk. Da har man et sammenligningsgrunnlag som kan legge premisser for hvordan man kan utføre jobber som både har et norsk fundament og en internasjonal appell.

Slik undervisning i Norge foregår så er det en vektlegging på problemsløsning. Dette er et viktig grunnlag for å kunne gjennomføre en jobb i forhold til kunde/prosjekt. Men, som du nevner, så vil norske tradisjoner også ligge til grunn. Så lenge disse tradisjonene er der, og det på en ubevisst og tilfeldig måte, så er man kommet like lang.

Forankringen til norske tradisjoner er viktig, men så lenge ingen vet hva norsk tradisjon er så svekkes et konkurransegrunnlag. Norsk design er noe flytende og udefinert som støtter seg, eller kanskje mer korrekt, er spøkelsessignaler av andre lands tradisjoner innen grafisk design.

For meg er det ikke viktig at noe skal se “norsk” eller “nordisk” ut, men at man har en bevisst holdning til det. Og på den andre siden så kunne man sett personer gjøre ekstremt interessante ting om disse gikk på tvers av dette og utfordret den norske grafiske ånden. Men dette kan man ikke så lenge man ikke vet hva det er.

Man skal ikke stikke under en stol at norske designere får jobber fra utlandet nettopp fordi de er fra Norge og norden. Det er eksotisk og blir da et salgsargument. Men så klart så handler det også om skikkelighet også.

Rettelse: jeg synes ikke analyse det er riktige ordet å bruke, det krever et slags resultat/fasit. En diskurs er mer korrekt. Design er kanskje den tingen som er minst konstant og inneholder absolutte sannheter.

(aaaaaah, rettelese igjen: design inneholder ingen absolutte sannheter)